Det har ikke alltid vært «Båvasshaugen»

Det eldste navnet vi kjenner på gården og eiendommen er Buaasshoug. Dette navnet ble brukt i «gårdsoversikten» både i 1664 og 1723. Se utsnitt fra «Norske gaardnavne: Nordre Trondhjems amt.», skrevet av Oluf Rygh og utgitt i 1903.

I Folketellingen fra 1801 brukes navnet Bueaashaug i Lexvigen.

Med ny bosetting i tiden rett før 1800 og i 1809 oppsto de nye navnene Buvatshaug (familien til Ole Andersen Buvatshaug) og  Baavashaug(en) (1812 Ministerialboken) (familien til Hans Gudmundsen Juvassæter Baavashaug). Begge navnene, med varianter, var i bruk både i kirkebøker og matrikkelen fram til ca. 1886.

Baavashaugen og Buvasshaug (1824, 1828 Ministerialboken)

Buvadshaug i Lexvigen (1836 Matrikkelen) og Buvadshaug (1865 Folketellingen)

På kartet fra 1870 er navnet «Baavandshaug».

I 1874 ble eiendommen Baavashaugen delt i tre. Ole Arntsen Feren-nedre gir de tre gårdsnumrene følgende navn: Baavashaugen (Søndre), Baavashaugen Nordre og Baavashaugen Vestre (1874 Gammel Grunnbok)

Buvadshaug (1880 Ministerialboken)

Baavashaugen og Buvashaug (1886 Matrikkelen)

Baavashaugen (1901 Oluf Rygh, «Norske gaardnavne»)

I årene etter 1917 ble i regelen «aa» avløst med «å» og vi fikk utstrakt bruk av dobbeltkonsonanter i norsk rettskrivning. Dermed ble Baavashaugen til Baavasshaugen og Båvasshaugen. 

Utsnitt av Kart over Baavashaugen håndtegnet av major Bonsach Lund etter oppmålingene i 1925 og 1926. Her finner vi igjen gamle kjente stedsnavn som Midtre Fjeldvand, Østre Fjeldvand, Sletliheia, Hovstensæter, Baavand, Luna, Fisklöisa, Baavashaug Vestre, Nordre og Östre, Atkjeikan, Garnböterskaret, Pennaslaatten, Lövlien, Giftdalen, Kaarstien og Storskaret. Fisklöislien, Öen i Fisklöisa og Markussæter er også nevnt. Andre viktige navn som Brurstien, Mærkesdalen, Kvennabekken, Garnböterheia, Sjursletheia/Raaheia, har ikke kommet med. Foto: Leif A. Sølsnæs.

– skrevet av Leif Andreas Sølsnæs for baavasshaugen.no 06.08.2015